Jeg har hatt to måneders ferie i forbindelse med ankomsten av min førstefødte. I to måneder har jeg vært fjernt fra spillenes verden, det er vanskelig å spille når hendene stort sett holder en kake. Eller en baby.
Men da jeg innså at «Killzone 3» ville være det første jeg kastet meg ut i da jeg kom tilbake til den virkelige verden, begynte det for alvor å klø i triggerfingrene mine igjen. For et perfekt velkommen tilbake - en buldrete, nådeløs skytefest, fjernt fra eimen av morsmelk, skingrende barnegråt og bleieskift.
VGTV: Se historie-trailer her!
VGTV: Se multiplayer-trailer!
Det skulle med andre ord ikke fryktelig mye til for å underholde meg. Dette var en opplevelse jeg var mer enn klar for å kaste meg ut i med et frådende glis. Allikevel ble jeg skuffet. Eller, ikke skuffet, kanskje - men «Killzone 3» er langt mer forutsigbart enn jeg hadde regnet med.
Anmeldelse: Killzone 2
Nederlandske Guerilla Games er i ypperste klasse rent teknisk, ingen tvil om det. Deres stålgrå, skitne skildring av den lite gjestmilde planeten Helghan og dens fascistiske styre er gjennomført rålekker.
Omgivelsene all skytingen foregår i er også episke, fascinerende og spennende - og denne gangen er de til og med langt mer varierte enn i de tidligere spillene i serien. Hissig stål og betong dominerer fremdeles, men blir myket opp av snikesekvenser i fargerike miljøer, luftig action i koldt isøde og romkamper.
Både våpenarsenalet og fiendene du møter er herlig tilfredsstillende og de seks-syv timene det tar å komme til veis ende er stort sett akseptabelt underholdende.
VG Nett-leser:
Killzone 3 multiplayer-versjonen er SYYYK.
Diskuter Killzone 3 her!
Men samtidig som Guerilla Games briljerer med sine tekniske ferdigheter, skorter det på ambisjonene på andre, mindre håndfaste områder. «Killzone 3» tar ingen sjanser og holder seg til det forutsigbare.
Jeg har vært i disse kampscenarioene og møtt disse helteaktige soldatene før, mange ganger. Selv om jeg var superklar for et spill som dette nå, ble det rett og slett litt småkjedelig innimellom.
Det slår meg dessuten hvor mange likhetstrekk «Killzone 3» har med «Halo: Reach» og «Gears of War»-serien på Xbox 360, to ypperlige eksempler på spill med et mer givende hendelsesforløp og mer interessante opplevelser. Eller «Resistance»-spillene, for den saks skyld.
Historien som fortelles klarer heller ikke å engasjere. Jeg liker for så vidt at det dveles ved helghast-lederne og deres interne maktkamp, men er det virkelig nødvendig å samtidig levere et tamt, flatt og intetsigende portrett av ISA-soldatene?
Guerilla Games er med andre ord tekniske mestere, noe som skaper en opplagt godkjent actionopplevelse. Ikke minst har spillet også en uhyre interessant Move-implementering, full 3D-støtte og en omfattende og lovende multiplayerdel (som jeg ikke har fått testet ennå).
Men de klarer ikke å pirke i følelsene mine. Og da mangler det lille ekstra jeg mener et spill som dette trenger.
PS: I salg fra onsdag 23. februar.
KILLZONE 3
Plattform: PS3
Genre: Skytespill
Alder: 18
Utvikler: Guerilla
Utgiver: Sony
Mer info