Slagmarker som kan ødelegges, det er selve salgsmantraet til skytespillet «Breach». Både i teori og praksis kan trehytter utsettes for hurtig demontering og murvegger kan få nye dører ved hjelp av panservernraketter og sprengstoff. Og ja, ødeleggelsene er både realistiske og ser slettes ikke så verst ut.
VGTV: Se trailer!
Problemet er bare at det betyr så forsvinnende lite rent taktisk. Ved én anledning brukte jeg en rakett til å sprenge hull i baksiden på en tunnell, slik at jeg kunne angripe en uforvarende fiende bakfra. Det var riktignok artig, men slike hendelser hører til sjeldenhetene.
Flere nedlastede spill:
Spillanmeldelse: «Quake Arena Arcade»
Spillanmeldelse: «Echochrome II»
Spillanmeldelse: «Ilomilo»
For det meste er «Breach» rett og slett et helt vanlig skytespill, et skytespill som kun byr på online-modus og som dessuten plages av en rekke problemer.
Det finnes et «achievements»-system med fristende oppgraderinger, men kravene for å låse dem opp er brutale. Selv garvede entusiaster vil steile når den første, letteste oppgraderingen krever opp mot hundre drepte motspillere. For å låse opp én enkelt av de høyere «perks», altså spesialferdighetene, må du legge på enda en null.
Dette hadde ikke gjort så mye om selve spillfølelsen var på høyde med de beste i sjangeren, men det er den ikke. Selv om jeg skrudde ned sensitiviteten på musen, føltes siktingen mindre presis enn i for eksempel «Modern Warfare 2».
Kartene er slettes ikke så ille, faktisk på grensen til å kunne kalles solide. Balansen mellom skarpskyttere og soldater med maskingevær er godt ivaretatt og kartene åpner for flere kreative, taktiske løsninger. Men det blir litt snaut og ensformig når man bare har fire å velge mellom.
Et dekningssystem i noenlunde samme stil som «Gears of War»-spillene var også ment å gi «Breach» et forsprang på de mer profilerte konkurrentene, men dette fungerer dårlig på PC. Det er sikkert noe man kan venne seg til, men for min egen del gav jeg fort blaffen i å «klistre» meg fast i diverse vegger og sandsekker.
De fem ulike spillmodusene er også rimelig formulariske, kanskje med unntak av «Convoy». I denne modusen skal det ene laget beskytte og det andre angripe et bevegelig mål. Konvoien beveger seg kjappere med mange forsvarere i nærheten, men diverse hindringer må fjernes for at den skal komme seg helskinnet frem.
Nå er det dessverre litt vanskelig å faktisk få spilt denne modusen, fordi søkemotoren i spillet ofte oppgir gal serverinformasjon. Man må regne med å gå ut og inn av en tre-fire servere som feilaktig er merket med «Convoy», før man faktisk finner en server som spiller «Convoy».
Alt i alt er ikke «Breach» direkte dårlig. Gode kart og en kompleks ødeleggelsesmotor gir i utgangspunktet plusser i margen. Men med bare fire kart og ødeleggelser uten særlig praktisk betydning, blir plussene små og satt i parantes. De klarer heller ikke å ta oppmerksomheten vekk fra alt som er strøket og kommentert med rødpenn.
For skytespillsjangeren er så proppet med gjennomsolide spill at «Breach» fort forsvinner i glemmeboken.
PS: Anmeldelsen er gjort basert på PC-utgaven av «Breach». Spillet er også tilgjengelig på Xbox Live Arcade.
Plattform: PC
Genre: Skytespill
Alder: 16+
Utvikler: Atomic Games
Utgiver: Atomic Games