«Last Night»s sentrale dilemma er alt annet enn originalt: Skal, eller skal du ikke være utro - og kan det noen gang forsvares? Et småkranglende ektepar, spilt av Knightley og Worthington, blir i løpet av 24 timer i hver sin by fristet på hver sin kant. Spenningen ligger i hvor langt de vil gå, og hva det vil gjøre med dem.
Regissør Tadjedin makter å skifte empati mellom rollefigurene etter tur. I løpet av filmen har du garantert heiet på flere par-konstellasjoner. Det til tross for at Sam Worthington er en smule flat og at, eller nettopp fordi, Canet ser ut som en brunøyd, ung og kronisk smilende Patrick Dempsey. Kjemien mellom Canet og Knightley er taktil, og Mendes får etter hvert flere lag enn en ren fristerinne.
«Last Night» oppleves som frisk og fortellingen som veksler mellom hennes og hans historie holder deg interessert. At vi ikke får servert alle svar oppleves som en styrke.
Filmen er blitt lekende og lokkende - så er det opp til deg om du vil la deg friste.
INGVILL DYBFEST DAHL