Masse oppmerksomhet har blitt filmen til del allerede - nakenscener med to av de heiteste siklekandidatene av begge kjønn fører gjerne til sånn. Filmplakaten følger opp, med Hathaway og Gylllenhaal bare tildekket av et laken. Kynisk «markedsføring» av en passe kynisk og lite sjarmerende graut av sykdom og kjærlighet. Her skal den sleske, kyniske medisinpusheren (Gyllenhaaal, selger for giganten Pfizer) i løpet av halvannen time smelte - og bli «soft» etter å ha møtt den smellvakre servitør/kunstner Maggie Murdock, rammet av sykdommen det ikke finnes medisiner mot: Parkinson. Ironisk, høh?
Begge stritter lenge i mot - og er fornøyde med vill og hemningsløs sex. Hvor grundig sengekosen er dokumentert er det eneste oppsiktsvekkende ved en film som ellers følger malen for romantisk komedie ganske slavisk.
Hvorfor i huleste Maggie likevel skal falle for sleipingen er et spørsmål som forblir ubesvart, ja sett bort ifra mannens fysiske fordeler selvsagt.
Gyllenhaal makter ikke å overbevise oss om at det finnes mer bak den glatte overflaten. Det antydes at han er vokst opp i et hjem av pengegriske oppkomlinger, et sted hvor det han gjør aldri har vært bra nok. Den problematikken pirkes det bare så vidt i, familiescenene domineres i stedet av hans overvektige, grisete lillebror. Han skal være filmens "comic relief", kjekkasens håpløse sidekick vi skal le av, men han fremstår kun som avskyelig, ekkel og masete allerede etter første onanisekvens.
Det hjelper heller ikke at manusforfatterne sender Gyllenhaal på pysjamasparty med halvnakne, villige damer lenge etter at alvoret om kjærestens sykdomsbilde har sunket inn. Hva er det de har tenkt på?
En rad slappe vitser om Viagra (Gyllenhaal blir produktets superselger i løpet av filmen) gjør dessuten sitt for å undergrave alvoret.
Manuset er løselig basert på memoarene til en tidligere Viagra-selger. Åpningen, med flere treffende absurde observasjoner fra innsiden av selgernes hallelujah-møter er morsom, og noe av det som fungerer i filmen. Jeg ville heller sett en egen film om temaet i stedet for noen lovende anslag dyttet inn i en ustø blanding av Apatow-komedie og "onsdagsfilmen - en del av livet" på TV Norge.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN