Og businessen er «as usual».
Fire album og en anselig hitrekke inn i karrieren er det fortsatt vanskelig å komme forbi «Karpe Diem light»-problemstillingen når det gjelder Erik Mortvedt og Kristoffer Tømmerbakke.
Men vi burde strengt tatt komme oss videre fra den diskusjonen, for det er nå bevist hinsides tvil at Erik og Kriss aldri kommer til å nå Chirag og Magdis kunstneriske nivå.
Albumet åpner aldeles forferdelig, med to låter som tegner et bilde av Erik og Kriss som desperat ungdommelige; dette er guttene som aldri blir ferdige med russetiden og dukker opp til ny dyst på Tryvann og i Kongeparken år etter år.
Resten av albumet nyanserer heldigvis bildet en del, men duoen er like fullt håpløst fastlåst i plumpe rim («Bytryne» er spesielt ille) om jenter og øldrikking som får en til å lure på om jenter og øl egentlig er oppskrytt. Og det er det jo ikke.
På plussiden skal det nevnes at det jevnlig svinger bra; både «Mandag til lørdag», «Ølbriller» og «Lighter» er likandes hip hop-pop, og «Store drømmer» får en først til å tenke at de kanskje kan modnes likevel - før det blir klart at låten bare er et veikt ekko av Karpe Diems kunstnerisk omsettelige voksesmerter.
BESTE LÅT: «Mandag til lørdag»
THOMAS TALSETH