Dog laget med mye profesjonalitet og sikker rutine. Så filmen passerer som akseptabel tidtrøyte en mørk vinterkveld.
Det handler om en ung og meget energisk TV-produsent, som får sitt livs sjanse og verste utfordring: For å blåse liv i et hendødende morgenshow blir hun avhengig av å få en overpompøs og ytterst vanskelig «TV-legende» til å fungere på et nivå langt, langt under hans selverklærte verdighet.
Rachel McAdams er jo søt å sjarmerende. Men rollen hennes er gjort så undelig mange ganger før, kanskje aller tydeligst av folk som Goldie Hawn, Sandra Bullock og Reese Witherspoon, at det overhode ikke finnes rom for overraskelser. Det handler med andre ord om den oversøte og litt naive damen, som etter å ha dummet seg ut diverse ganger, til slutt viser seg å være den smarteste av alle - og vinner prinsen og hele kongeriket til slutt.
Det eneste originale denne gangen, er at McAdams ikke er så ufattelig romantisk hekta på en mann - snarere på et TV-program.
Harrison Ford fungerer selvfølgelig helt greit som en surpomp av en tidligere TV-storhet; det virker som en selvfølge for ham. Mens Diane Keaton håndterer «hurpe-som-viser-skjulte-talenter»-oppgaven sin akkurat som hun skal.
JON SELÅS