Musikalsk vårløsning.
Anders Tjore tar sin indre platesamler ut på spasertur i mykt, impresjonistisk vårlys, støttet av et «band» som teller to hornspillere / arrangører og én mann på vokalharmonier. Samt et orkester på rundt regnet 30 menn og kvinner, og andre gode hjelpere.
Den deilige trommelyden knytter «Out» til vår egen indietid, nærmere bestemt til aksen rundt produsenten Dave Fridmann. Ellers er «Out» som et innbilt stevnemøte mellom Beach Boys (under Van Dyke Parks' innflytelse) og arrangøren Gil Evans en gang på 1960-tallet; hyper på koffein og likblek av mange, mange studiotimer. Måten de jazzy orkesterarrangementene binder sangene sammen på, gir platen en velkommen aura av albumformat. Når forløsningene innfinner seg, og solen slipper inn, blir det veldig sanselig pop av det.
Andre norske artister har frydet seg i denne lekegrinden før. Sondre Lerche, for eksempel (via High Llamas), og Motorpsycho i «Let Them Eat Cake» / «Phanerothyme»-æraen tidlig på 2000-tallet.
Som så ofte når feinschmeckere lager musikk for feinschmeckere, er det av og til mulig å ta seg selv i å undre på om man beundrer dette mer enn man faktisk liker det. Men så tar man en lytt til på «Hours pt. II» eller «Some Embracable Whole» eller «While You Are Leaving», nyter den glassklare gitarlyden og de fabelaktige bassgangene, og bestemmer seg for at man liker det.
Veldig godt.
BESTE LÅT: «While You Are Leaving»
MORTEN STÅLE NILSEN