AKAN neste.
Dersom det finnes en AKAN-kontakt i norsk punk, bør vedkommende snarest kontakte Ronny Pøbel, for hans ferske plate er en eneste lang dirrende fyllenerve. Dessverre gir hans desperate og repeterende nødskrik av noen fylletekster overhodet ingen dybde. Her finnes heller ingenting som kan forsvare platens brutale tittel, annet enn at vi mistenker Ronny Pøbel for å gi Staten skylden for at alkohol er så dyrt i Norge.
Låtmessig er det også lite å skryte av her - vokalmessig enda mindre - selv om spensten i lydbildet er en helt annen enn på foregående verk fra samme mann. Men det hjelper lite å bringe frem små, korte blaff fra Raga og Jokkes aggressive perioder når det hele ikke henger sammen. Fort glemt.
BESTE LÅT: «Myten»
STEIN ØSTBØ