Det handler, som i eneren «Tomme Tønner» fra i fjor, om nokså hjelpeløse gangstere i Oslos lavere gangsterkaster.
Det vil si: Ali er igjen ute av fengselet (enhver likhet med Olsenbanden tilsiktet). Men denne gangen vil han bli streit. Som leder av sin lille og forholdsvis stupide gjeng, har han nå funnet ut at den (tilsynelatende) evigvarende drømmen for en pakistansk mann i Norge om en liten sjappe for seg selv, er tingen. Kebabsjappe, må vite.
Det går selvfølgelig ikke godt; fortiden innhenter ham, på voldsomste vis. Og til slutt er han truet og på drapslista til de fleste som kan samles på Oslos skumrere gatehjørner.
Mens sauepuling, dopede hester, heroin, væskende gnagsår, en brusflaske sæd, et munnladningsgevær og en gal danske krydrer det hele - omkranset av fjorårets sommerjobb for ikke uvesentlige deler av Oslos glamgirls.
Første «Tomme tønner» var tynn, mildt sagt. Denne anmelder bommet dog stygt på spådommen om at den ikke engang kunne bli kultstoff; det har den blitt! Nesten 120 000 besøkende på kino og 55 000 solgte DVDer er hva man må kalle en suksess.
Denne filmen er merkbart bedre - og derfor i faresonen?! Jeg vet ikke; det er en stund siden jeg har sett en rølpefilm såpass pent pakket.
Det er mye godt filmhåndverk, rett og slett; ikke minst fotograferingen. Filmen har også er litt mer neddempet tone, i alle fall innledningsvis. Det tar en halvtimes tid før dens lakoniske ladning slå helt til. Da slår imidlertid de søvntunge «smågangsterne» Stig Frode Henriksen og Maria Bock ut i full blomst i det aller første av noen påfølgende rått vellykkede lattertablåer. Kostelig griseri!
«Tomme tønner 2» er selvfølgelig rølpehumor fra ende til annen. Dog med ikke uvesentlig kvaliteter. Det kunne nok likevel med fordel vært jobbet mer med manus; det smeller liksom ikke aldeles med kebab som «det brune gull» - det lyder mer som et septik-komplott, liksom. Den høythengende siste premien burde, kort sagt, hengt høyere. Og burde kanskje vært mer gavmildt utdelt? Og, ærlig talt, to-tre latterhøydepunkter til - hadde slett ikke skadet.
Men filmen holder likevel godt som en fint uttenkt og godt gjennomført platthet.
JON SELÅS