Et herlig overflødighetshorn av en film; full av vakker musikk, varme følelser, fargerike mennesker, kloke ord - ispedd en dose østeuropeiske klisjéer.
Med spark til en kald sovjet-epoke og nåtidens nyrike russere setter filmen om maestro-dirigent Andrej russisk samtidshistorie i ironisk og sårt perspektiv. Vi følger hans gamle orkester, som fikk sparken av Bresjnev, på en gjenreising av dimensjoner. Selv ikke en del overdreven klisjebruk forhindrer dette i å være en dypt rørende reise i musikk og sterke følelser.
BORGHILD MAALAND