Mye vann er rent under morobroen siden den forrige installasjonen i denne «trilogien» kom i 2004. Enda mer siden den første filmen, fra 2000. De søtt 1950-tallsarkaiske norske titlene på de to - «Slekten er verst» og «Svingers er aller verst» - gir imidlertid fortsatt en god pekepinn på hva alle de tre filmene har å by på. Dette er familiefilmer som i kraft av alle sexvitsene dessverre er uegnet for hele familien.
Verdens mest trangrumpede svigerfar, Jack Byrnes (De Niro), har bestemt seg for å ta svigersønnen - sykepleieren Gaylord «Greg» Focker (Stiller) - inn i familievarmen. Byrnes har hjerteproblemer, og dersom det skulle gå galt trenger flokken en ny patriark, en - å hold på oss! - «Godfocker». Etter alle «strabasene» i de to første filmene, er Byrnes nå overbevist om at Focker er rette mann til å være familieoverhodet.
Men akk! Den supersexy Andi (en på-tuppa Jessica Alba, ingen komedienne akkurat) ankommer bildet med en ny ereksjonsmedisin (for hjertepasienter, hint hint) hun vil at Focker skal hjelpe til å lansere. Hippiekapitalisten Kevin (rabagasten Wilson) er dessuten tilbake i byen. Og joda, Fockers masete, «frigjorte» foreldre - spilt av de fra naturens side masete Barbra Streisand og Dustin Hoffman - vil også være med én gang til.
Focker-«ordspillet» ble trettende allerede en tjue minutters tid ut i den første filmen. Farseelementene, som det blir flere av etter hvert som denne tredje filmen skrider frem, gir filmen et gammelmodig preg av revy. Filmen er godlynt, det skal den ha, og Wilson gir den her og der en smule liv. Cirka hver tiende vits er noenlunde artig.
Sånn passe, altså, men følelsen av «retro»-humor er ganske overveldende. Hva blir det neste, «Analyze This III: Analyze The Other»?
MORTEN STÅLE NILSEN