Hva skal et stakkars plateselskap gjøre da? Hylekoret i «bloggosfæren» i forkant av utgivelsen av dette albumet - med 10 mer eller mindre ferske, tidligere uutgitte Michael Jackson-sanger, ferdigstilte etter hans død - har nådd aldeles dustete dimensjoner.
HØR LÅTENE I BUNNEN AV ANMELDELSEN
Det er endog blitt fremsatt påstander om at det «ikke er Michael» som synger i «Breaking News». Til det er det bare å si: Tøv.
På tide nå, at de mest konspiratorisk disponerte fanatikerne tar seg en banan og slapper av litt.
Presentabelt
«Michael» er nemlig blitt et verdig, godt punktum.
Jackson-industrien skal om noe ha et klapp på skulderen for å ha tatt seg den tiden den trengte til å ferdigstille et presentabelt produkt. Basert på skisser, demoer, strøopptak og produksjonsmessig ikke-optimale, halvferdige innspillinger.
Plateselskapet kan med all rett tynes på ett punkt: De valgte de to klart verste sangene til å fronte albumet.
«Breaking News» er sjarmløst, narsissistisk kaos. Akon-duetten «Hold My Hand» går ingensteds sakte.
Men: De resterende åtte sporene er blitt overraskende fine. Enten det dreier seg bombastiske gospeldragere, søt Motown-pop, «Dirty Diana»-aktig poprock, dansegulv-R&B eller varme, akustisk funderte ballader.
Med kjærlighet
Best av alle er Jacksons radikale tolkning av Yellow Magic Orchestras «Behind The Mask», en uhyre velarrangert diskolåt med røtter i «Off The Wall»-perioden.
Den kunne uten videre ha forsvart sin plass på en «best of»-samling.
Noe mesterverk er dette absolutt ikke. Men «Michael» er sydd sammen med respekt og kjærlighet. Ingen bør føle at de gjør noe galt i å kjøpe det.
BESTE LÅT: «Behind The Mask»
MORTEN STÅLE NILSEN