Landeveisrølp

Vil du på landeveistur over det amerikanske kontinent med en onanerende, slitsom sosial imbesill hvis reisebudsjett er brukt opp på hasj?

For fansen av Hollywoods skjeggete kultbamse, slackeren Zach Galinifiakis er nok svaret et rungende ja.

«Due Date» er Galifinakis andre film med regissør Todd Phillips, mannen som ga ham mainstream-gjennombrudd med ekstremt oppskrytte «The Hangover» i 2008. «Due Date» fungerer litt bedre, mest fordi skuespillerne rundt Galifinakis - som skyldte både komisk timing og utstråling - denne gang er byttet ut med Robert Downey Jr.

Han spiller arkitekten Peter Highman som ufrivillig, etter et par usannsynlige forvekslinger, blir den håpløse skuespillerwannabee Ethans (Galifiniakis) reisefølge i bil.

Ethan har nemlig fått dem begge kastet av flyet fra Atlanta til Los Angeles etter å ha sagt ordene «terrorist» og «bombe» litt for høyt før avgang. Hjemme venter hans fødeklare kone, en del av historien som fungerer utelukkende som påklistret innramming: Due Date er guttefilm med stor G, enda en forvokst ungdomskomedie av og for middelaldrende herrer.

Phillips lagde omtrent den samme filmen for ti år siden, «Road Trip», men selv med fire manusforfattere i sving er det vanskelig å få øye på noen originale ideer eller ønsker om å gjøre de to i bilen til noe mer enn komifigurer som kun eksisterer på lerretet.

Heldigvis for ham og oss, Galifiniakis frikete sjarm (jeg har lært å like den etter hvert) og Downey Jrs suverene timing klarer fint å skjule materialtrettheten.

Komikken her kommer ut av hindringene kjempebabyen Ethan utsetter streitingen Peter for på veien: Felles onaniseanser med hunden, sovning ved rattet og katastrofalt dårlige fremføringer av kjente monologer fra filmer som «Gudfaren».

Mest morsomt, i lengden litt slitsomt, godt er det da at regissør Phillips ikke tværer bilturen lenger ut enn nødvendig.