Med andre ord: Dette ligger så langt unna det er mulig å komme om den snille, gamle julenissen med sine reinsdyr og sine milde gaver. Her er Julenissen egentlig Julebukken, Den Skinnbarlig selv, som blir vekket til live av grådige gruvefolk. Han spør ikke etter snille barn; han spiser dem! Og gruvedirektøren? Vår egen, koselige, hyggelig og særdeles sleske Per Christian Ellefsen. Det er et stykke unna «Elling», også, dette!
Tenk splatter, tenk fantasy på finsk, tenk radmagre, splitter nakne finske badstugubber som zombier, tenk slakting av gris og partering av mennesker og jæ...g glødende banning. Alt dette i form av - faktisk - en barnefilm.
Dagen før premieren er ennå ingen aldersgrense satt. Og det er nokså umulig å tenke seg hvem som er målgruppen for denne ytterst møkkete og grove spøken. Men likte du «Trolljegeren», kan du like denne. Faktisk ganske godt. Jeg ser ikke engang bort fra at dette har materiale i seg til å bli kultstoff som noe i nærheten av den komplette anti-jul-filmen.
For temmelig mange andre av oss blir det filmeksport i rareste laget.
JON SELÅS