Nei, nå må jeg bare sette punktum. Jeg føler fortsatt at jeg har mange lag igjen å skrelle før «Gran Turismo 5» avdekker sin fulle bredde, men nå står juleferien i fare. Bokstavelig talt.
Dette er altså min anmeldelse av bilspill-giganten «Gran Turismo 5». Og jeg vil begynne med å gå litt tilbake på kritikken jeg kom med i mine førsteinntrykk av spillet:
Det var forholdsvis lett å skru av den horrible jazz- og lounge-musikken i menyene og stabelen av dårlige låter under kjøring, det ble noe enklere å avgjøre hvilken motstand man møter i løpene etter å ha installert den første patchen og det er stunder med givende underholdning i løpet av de første 10-15 timene også.
Gran Turizzzzmo: Dette var mine førsteinntrykk
Og for å ta opp tråden fra min konklusjon den gang: når man endelig kan begynne å høste av alle investeringene man gjør i spillet (i form av å bygge opp en stabel med credits og å kverne seg opp i levels), kan bilfesten starte for alvor.
På sitt beste, og særlig fra rundt nivå 15-16 og utover, er «Gran Turismo 5» et fantastisk bilspill. Bil- og veifølelsen er utrolig god og graden av realisme er ofte svimlende.
Det er lite i bilspillenes verden som slår gledesrusen fra å kjøpe en av dine favorittbiler, oppgradere den med nye motordeler og så plassere den på en av dine favorittbaner og kjempe mot andre hissige bilvidundere.
«Gran Turismo 5» har mange slike øyeblikk. Her er et av dem:
Nürburgring, jeg elsker deg.
VGTV: Se GT-trailer fra spillet
VGTV: Se de visuelle effektene i spillet
VGTV: Se action-traileren fra spillet
Mengden av innhold Polyphony Digital har dyttet inn i denne pakken er overveldende: gate- og baneracing, rally, NASCAR, Go-Kart, mulighet til å lage egne baner, tuning-muligheter ned til ørsmå detaljer, rundt 1000 biler og 70 baner, en egen TV-kanal, multiplayer for inntil 16 spillere og så videre.
Joda, «Gran Turismo 5» krever mye av deg. Det er ikke like umiddelbart givende som mange andre bilspill, og du må jobbe hardt for å få full oversikt over mulighetene dette spillet gir deg.
Kanskje er det først og fremst et spill for bilentusiaster som både kan mye om bil fra før, og som mener simulasjon er eneste gyldige måte å representere bilkjøring på i spill. Det er både to og tre verdenshav mellom «Need for Speed: Hot Pursuit» og «Gran Turismo 5», for å si det sånn.
Anmeldelse: Need for Speed: Hot Pursuit
Du skaper på mange måter din egen bilspillopplevelse. Det er du som må velge hvilken bil du skal kjøpe, og veiene opp nivåstigen er mange. Fra å låse opp innhold ved å kjøre det samme løpet om og om og om igjen (du tjener både ferdighetspoeng og credits hver gang) til å plukke litt her og der fra den rikholdige buffeten.
Men uansett hvilken vei du velger, vil det være mye dødtid. Særlig i starten, hvor det er langt mellom minneverdige bilopplevelser, men også senere i spillet. Her vil du møte veggen med jevne mellomrom og må stå på stedet hvil mens du tjener mer credits og går opp nødvendige nivåer.
Noen elsker denne MMORPG-lignende «grindingen», det er liksom bare sånn det skal være. Selv mener jeg kjedelig er kjedelig, selv om belønningen muligens blir desto større etter at du har kjørt samme bane i en time for å få råd til bilen du trenger.
Jeg mener «Gran Turismo 5» ville ha tjent stort på en strammere regi, et mer bevisst forhold til det å tilby spillerne genuin, tilfredsstillende underholdning med jevnere mellomrom.
For eksempel ved å ha et smalere spekter av biler man kan velge i løpene. Ofte - alt for ofte - har man en så kraftig bil at man fliser forbi alle konkurrenter og kjører alene i tet i 5-6 minutter. Og ofte - alt for ofte - har man valgt en bil som ikke har en sjanse i havet til å hevde seg, uansett hvor god man er bak rattet.
Eller ved å fjerne noen av de tammeste løpene. Jeg står fast ved at et eget Yaris-mesterskap er helt, helt unødvendig i et spill som dette.
De aller beste opplevelsene i dette spillet kommer når bilene er jevnt matchet, og hvor du både har reell mulighet til å vinne OG må jobbe hardt for å komme først over målstreken. Disse opplevelsene burde ha kommet noe oftere.
Jeg synes også det er underlig at den mekaniske skademodellen ikke er implementert, som lovet. Og nei, den visuelle skademodellen er ikke et fullgodt plaster på såret. Selv om det hjelper LITT at kollisjoner har en synlig effekt.
Spillet har også noen mindre skavanker, som litt vel lange lastetider og absurde skygge-effekter. Mye vil garantert blir rettet opp og/eller implementert i fremtidige oppdateringer (inkludert mekanisk skade), men det er vanskelig å legge fra seg følelsen av at spillet ikke er helt ferdig ennå.
I tillegg synes jeg prosessen med å velge bil før et løp er alt for kronglete. I steden for å gi deg mulighet til å kjøpe en tillatt bil der-og-da, må du se på motstanden og kanskje skrive ned hvilke biler du vil møte så du ikke glemmer det (selv tok jeg ofte bilde av skjermen med telefonen min).
Så må du gå tilbake til hovedmenyen, lete etter en tillatt bil i butikken, gå tilbake til hovedmenyen og frem til løpet du skal kjøre igjen. Bare for å oppdage at du må tilbake til hovedmenyen og inn i tuningbutikken fordi du har feil dekk.
Er det virkelig for mye å kreve at bilutsalget er direkte knyttet til løpene du skal kjøre? Eller at du får opp en liste over tillatte biler du har råd til og som er innenfor nivået du er på? Nei, jeg synes ikke det. Jeg bruker alt for mye tid frem og tilbake i menyer i «Gran Turismo 5».
Gringorilla: Det er alt for få løp med åpne klasser. Jeg vil jo kjøre den bilen som jeg har pimpet opp, ikke en eller annen obskur italiensk bil som kjøpes inn kun for anledningen.
Diskuter Gran Turismo 5 her!
Til tross for det jeg mener er åpenbare mangler, er allikevel styrkene i spillet så overbevisende at det totale helhetsinntrykket er langt mer positivt enn det de første timene kunne antyde.
«Gran Turismo 5» er en bilsimulator, det skal presentere troverdige og realistiske bilopplevelser på TV-skjermen. Og den tekniske, fysiske og visuelle siden av dette gjennomfører Polyphony Digital uten riper i lakken. Når alt klaffer, er det et utrolig bra og vanvittig lekkert bilspill.
Det er allikevel ikke til å unngå at jeg er litt skuffet. Etter fem-seks år med utvikling og en mengde utsettelser, hadde jeg nok håpet på en opplevelse som blåste sokkene av meg og gjorde meg ør av pur lykke.
«Gran Turismo 5» er ikke helt der. Så gjenstår det å se om løftet om kontinuerlige nyheter og oppdateringer i ukene og månedene fremover vil heve opplevelsen det siste lille hakket.
PS: Kjære Polyphony Digital, kanskje dere kunne ha snekret sammen en stor, deilig rally-pakke i en av de kommende oppdateringene? Jeg vil ha mer!
GRAN TURISMO 5
Plattform: PS3
Genre: Bilspill/simulasjon
Alder: 3
Anb. pris: 599,-
Utvikler: Polyphony Digital
Utgiver: Sony
Mer info