«Hjertebank» minner om julegavene en slektning pleide å gi sin kjære, praktfullt innpakket i det stiligste, mest glansede papiret fra Glasmagasinet. Men da mottakeren til slutt nådde inn til kjernen viste det seg - hvert eneste år - at gaven bare var en stor bunke hundrelapper. Vi følger et krampehipt, metroseksuelt Montreal-trekløver, hvorav den ene av dem (uten å vite det selv?) er den blonde prinsen i soga som sender de to andre ut i hodestups forelskelse.
Mer skjer simpelthen ikke her, filmen lider av en påtrengende mangel på handling.
Selv med 100 minutter til rådighet gir ikke manus trioen mulighet til å være annet enn distanserte posører: Smellvakre, men ingen du ønsker å vite noe mer om. Da har man feilet hvis målet er å lage engasjerende samlivsdrama. Innpakningen, fiffig fotografering, dvelende umotiverte closeups og et eklektisk lydspor klarer ikke å skjule at dette er iskald hipster-showoff omtrent blottet for hjerte.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN