ETHELT BARRYMORE THEATRE, NEW YORK: «Elling»
Simon Bents manus er basert på Petter Næss' og Axel Hellstenius filmmanus av Ingvar Ambjørnsens roman.
Regi: Doug Hughes
Scenografi: Scott Pask
Med: Denis O'Hare, Brendan Fraser, Jennifer Coolidge, Richard Easton, Jeremy Shamos
Det er en stor begivenhet for nordmenn når et stykke Norge i en eller annen form treffer den store verden. Dette er en oppsetning som til tross for et snev av ensformighet treffer, fordi den tvers igjennom har den lune og varme tonen som ligger i bånn fra Ingvar Ambjørnsens side; en finjustert følsom streng der betydningen av vennskap er sentral.
Jeg så «Elling» på en prøveforestilling lørdag ettermiddag, sammen med «vanlige» teatergjengere, ingen norsk heiagjeng eller pyntet premierefolk. Nå er det ikke publikum som skal anmeldes, men jeg kunne ikke la være å fange inn på radaren at vi lo av de samme tingene, at denne nydelige lille fortellingen om to odde mannfolk har et grunnleggende element av medmenneskelighet som berører. Ikke minst gjennom den nesten Beckett-lignende absurde komikken.
Den Broadway-erfarne regissør Doug Hughes har inntil de minste detaljer fokusert på at dette foregår i Oslo, Norge. Plastposene er merket Kiwi, ølboksene er merket Ringes. Selv til den uramerikanske julelåten «St. Claus is coming to town» har man funnet frem en CD der en norsk barnestjerne synger - på norsk. Etter pausen kommer anmodningen om å slå av mobiltelefonen på norsk.
Nå kan det naturligvis hende at noen får bekreftet sine mistanker om underlige nordmenn, i alle fall de som har sett filmbrødrene Coens herjinger med skandinaver i filmen «Fargo». Men det som først og fremst er bonus for denne versjonen, er Denis O'Hares glimrende Elling. Den erfarne skuespilleren som nå har hatt stor suksess i sin medvirkning i «True Blood», kombinerer humor og tristesse med overlegen sikkerhet. Han nyanserer den hårfine balansen mellom angsten, det skarpt tørrvittige, den infame skepsisen overfor sosialarbeider Frank, og det utrolig sårbare vennskapet med Kjell Bjarne.
Brendan Fraser som Kjell Bjarne er mer ensformig i uttrykket. I en rolle som sexfiksert bamsefar med begrenset ordforråd, viser han likevel rørende detaljer av stor omsorg. Dog ikke helt i Sven Nordins klasse.
Rollene til den høygravide Reidun Nordsletten (Jennifer Coolidge), sosialarbeider Frank (Jeremy Shamos) og poeten Alfons (Richard Easton) fungerer mest som scenisk støtteapparat i Elling og Kjell Bjarnes utvikling fra å være institusjonspersoner til å bli veltilpassede samfunnsborgere. Dermed blir den storrøykende, høygravide rødvinsdrikker Reidun (Jennifer Coolidge) mer et kuriøst innslag enn en person som angår.
Men at Ellings verden er universell og berører, viser også denne oppsetningen.
BORGHILD MAALAND