(Playroom/Sony)
Ukul jul.
Kurt Nilsens stemme er ikke som poteten. Den bør ikke brukes til alt. En av genrene den ikke er spesielt disponert for, er den type «crooning» som utgjør godt og vel halve «Have Yourself A Merry Little Christmas».
Når Nilsen leker «elegantier», er det i en smoking han har lånt av mer voksne vokalister. Andre har levd i disse sangene før ham. Kurt er bare på besøk. Tilbakelentheten er påtatt, til forveksling lik manglende interesse. Sinatra ville ha gitt ham
en tier i driks og bedt ham bære opp koffertene til rommet, prompte.
Hør hvordan Christel Alsos stjeler showet i «Baby, It's Cold Outside». Han er noe mer hjemme som sølvgutt i musikalaktige
numre som «Walking In The Air». Og de fire norske sangene er vekkere: Dette burde vært et norskspråklig julealbum.
Det er én grunn til at dette albumet eksisterer, og det er å forsyne kronisk fantasiløse mennesker med en «i siste liten»-julegave til noen som ikke betyr all verden for dem. Strikk et par raggsokker i stedet.
BESTE LÅT: «Gje meg handa di venn»
MORTEN STÅLE NILSEN