Det blir mye melankoli og grubling i denne nye krimboken med læstadianerlensmannen Magnus Akselsen i hovedrollen.
Etter en avstikker til Oslo i fjorårets ikke helt vellykkede bok «Byen med det store hjertet», er Gunnerud tilbake i et landskap han skildrer bedre enn de fleste, nemlig Vest-Finnmark. Ved bokens begynnelse har vår gamle venn Akselsen tatt permisjon, som han tilbringer i det øde beliggende barndomshjemmet sitt ved kysten.
En mørk seinvinterkveld finner han en båt liggende og drive i sjøen utenfor huset. I båten er det et lik, men før Akselsen rekker å tilkalle hjelp er både båt og lik forsvunnet igjen. Tilbake ligger bikkja hans, skutt i brystet.
Knapt og effektivt setter Jørgen Gunnerud med dette i gang en mangfoldig intrige, som skal vise seg å omfatte så vel narkohandel, asylsøkere, forsvunne ungjenter - deriblant Akselsens egen niese - og et stadig voksende antall lik. Ikke overraskende er den permitterte lensmannen snart tilbake på post, i selskap med sine to nye lensmannsbetjenter sørfra.
Gunnerud har sin styrke i å fremstille troverdige karakterer, man kunne være fristet til å kalle ham en menneskekjenner. Sterkest inntrykk gjør Magnus Akselsens fåfengte behov for å kunne snu ondskapen ryggen.
Forfatteren er også en mester i å få fram sin egen åpenbare fascinasjon for den golde, men storslåtte naturen i Finnmark
. Men i partier kan handlingen bli i roligste laget, særlig trekker en del stillestående og språklig flate dialoger ned spenningen og drivet i boken.
Karakteristisk nok skildres også de mest dramatiske hendelsene indirekte og i etterkant. Slik blir dette mest en krim for den som har tålmodighet for de dype tanker og lange sammenhenger.
SINDRE HOVDENAKK