Spillanmeldelse: «Costume Quest»

Det er allehelgensaften og søsknene Wren og Reynold går fra dør til dør for å be om knask og true med knep. Den ene er utkledt som robot, den andre som godteri. Det de ikke vet, er at en ondsinnet heks og hennes monster-lakeier forsøker å ta over verden ved å stjele alt godteri som finnes.

Som om ikke det var ille nok, blir én av dem kidnappet av et monster som tror ungen i godteridrakten er en kjempestor, sprellende karamell.

Et slikt plott kan man knapt kalle noen klisjé, og bak manuset i «Costume Quest» står da heller ingen ringere enn Tim Schafer. Mannen med klassikere som «The Secret of Monkey Island», «Psychonauts» og «Grim Fandago» på samvittigheten er smått lengendarisk i humor-genren.

Personlig synes jeg kanskje ikke dette er helt oppe på «Psychonauts»-nivå, det kan se ut som om Schafer forsøker å treffe et bredere publikum ved å tone ned absurditets-nivået sitt noe. Tidligere i år satte det geniale rollespillet «DeathSpank» humorlisten skyhøyt, og selv om «Costume Quest» gjør et hederlig forsøk, når det aldri helt opp til konkurrenten.

Selve spillmekanikken i «Costume Quest» er tradisjonstro med utforskning i sanntid og turbaserte kamper, men med en viktig vri. «Costume Quest» har kostymer istedenfor klasser.

Man kan skifte fritt mellom de ulike kostymene så lenge man ikke er i kamp, og hvert kostyme har sine unike spesialegenskaper. For eksempel har robotdrakten et kraftig rakettangrep, frihetsstatuen kan lege skader og ninjaen kan gjøre både seg selv og andre usynlige.

I begynnelsen styrer du enten Wren eller Reynold, avhengig av hvem som ble kidnappet, men etterhvert får du med deg to unger til. Riktig valg av kostymer er alfa og omega, ettersom taktikk spiller heller liten rolle når man først er i kamp. Hvert kostyme har nemlig bare ett vanlig angrep og ett eller to spesialangrep.

Man blir allikevel ikke passiv i de turbaserte kampene, ettersom de fleste angrepene krever ulike former for reaksjon- og hurtighetstester. For noen gjelder det å trykke den knappen som dukker opp på skjermen så fort som overhode mulig, for andre må du trykke akkurat når nålen på en liten måler passerer en treffsone. Tilsvarende kan du blokkere deler av monsternes angrep ved å trykke rett knapp innenfor tidsfristen.

Disse trykkeøvelsene er nok overkommelige for de fleste, men utover i spillet bør du helst ikke bomme på noen av dem. «Costume Quest» er ikke vanskelig, men streng. Gjør du først en feil, er ikke spillet nådig.

I tillegg til kostymet kan hvert lagmedlem ha på et kampklistremerke. Disse kjøpes for opptjent godteri og gir såpass betydelige bonuser at det utover i spillet nesten blir like viktig å ha rett klistremerke som rett kostyme.

Min største innvending mot «Costume Quest» er noe så uvanlig som selve lengden. Spill av denne typen forventes jo ikke å vare i evigheter og prisen er tross alt satt mye lavere enn for høyprofilerte titler, men det finnes en smerteterskel i dette segmentet også. Iallefall når «DeathSpank» har vist oss hvordan det bør gjøres.

Om du ikke somler for mye, kan du spille gjennom «Costume Quest» på under tre timer. Legger du til en snau time, så har du gjort alle sideoppdragene og låst opp samtlige troféer. Samtidig skjuler lengden også en manglende dybde, jeg tror egentlig ikke spillmekanikken hadde tålt en historie på over fem timer.

Når det er sagt, så er «Costume Quest» et fargesprakende og artig eventyr som leverer flere humorperler. Det spillet mangler på sterke rollefigurer og finurlige plott-tvister, tas langt på vei inn i ren sjarme og smittsomt humør.

Men skal jeg være dønn ærlig, hadde jeg kanskje håpet på ørlitte grann mer fra mannen bak noen av de ypperste humorspillene gjennom tidene.

PS: Spillet er kun tilgjengelig for kjøp og nedlasting via Live Arcade (Xbox 360) og Playstation Network (PS3).

COSTUME QUEST
Plattform: PS3 og 360
Genre: Rollespill
Alder: 7
Utvikler: Double Fine
Utgiver: THQ
Mer info