Sympatisk - og uspektakulært.
Han smiler fåret unnskyldende ned i bakken på omslaget. På baksiden holder han seg for ansiktet, som om han er tatt på fersken i en pinlig situasjon.
Solli-Tangen har ved tidligere anledninger gitt uttrykk for skepsis til disse barnslige popmusikkgreiene. Slikt er, har vi forstått, egentlig under hans verdighet.
Skjønt «popmusikk». «Guilty Pleasures» sorterer snarere under den antatt avdøde sjangeren «underholdningsmusikk». Ballader, ballader og atter ballader, designet for «Nitimen» og hjemmeværende husmødre i distriktene, med hendene i oppvaskkummen og drømmene på sydenferie. Det publikumet pleide å være et stort et. Men det er rundt regnet 30 år siden.
Materialet er signert folk som Laila Samuelsen og balladegrossisten Diane Warren. Funksjonelt og uspektakulært. Solli-Tangen synger ubestridelig utmerket, selv om få av låtene krever kraftanstrengelser à la sisterunden i «My Heart Is Yours».
Arrangementene er smakfulle, preget av pianoklimpring og forsiktig svulmende strykerarrangementer. Albumets mest spretne innslag, «You», er skrevet av Alexander Rybak, og bærer preg av det, både i den naive melodien og i teksten. Den tillater seg en blåserseksjon, til og med.
«Guilty Pleasures» gjør ikke vondt. Snarere er den ganske sympatisk i sin iver etter å behage deg.
Det er likevel grunn til å oppfordre Solli-Tangen til å fortsette å ta den «seriøse» musikken alvorligst. Om ikke er det fare for at han dukker opp i «Skal vi danse» før tiden.
BESTE LÅT: «You»
MORTEN STÅLE NILSEN