Avstandsforelskelse

Filmindustrien ser ut til å ha tatt konsekvensen av at stadig flere mennesker går gjennom stadig flere forholdsbrudd i løpet av livene sine. Kanskje er de romantiske komediene i ferd med å endre seg på grunn av dette - titler som «Prime» og «The Break-up» er eksempler på filmer som avviker fra standarden med forviklingskomedier om «hvordan få dama». I stedet er de bittersøte fortellinger om den vanskeligste tiden i et forhold. Filmene har ikke engang alltid en lykkelig slutt.

I «Going the Distance» starter Erin (Barrymore) og Garrett (Long) et avstandsforhold på tvers av USA. Det er en fortelling om leting etter den billigste flybilletten, om åpning av julegaver på Skype, om telefonsex, lengsel og deling av morsomme videosnutter på YouTube. Om intensiteten og ensomheten og det stadige håpet om at «det kommer til å ordne seg». Kanskje kontinentet plutselig krymper?

Barrymore og Long (som også er et par i virkeligheten) er akkurat så søte og sjarmerende som de skal være, og man vil dem vel. De fungerer godt flankert av et knippe av den romatiske komediens obligatoriske, men underholdende fjolle-bikarakterer.
Manus er enkelt og uten overraskelser, men effektivt satt sammen, med morsomme, ektefølte replikker. «Going the Distance» er en lettbeint, men velgjort produksjon, en søt affære med en ærlig undertone - hevet over den generelle kvaliteten på filmer i sin sjanger.