(Metronome / Warner)
På papiret ser det modig ut, på grensen til det dumdristige, å gi Hans-Erik Dyvik Husby rollen som Cornelis Vreeswijk i en større svensk filmproduksjon om artistens liv (1937-1987).
«Dyvik var precis på väg att ta sig ur 24 år av tungt narkotikaberoende» da regissør Amir Chamdin ringte, står det å lese i omslaget her. Det er nå én ting. At en nordmann får lov til å gestalte en svensk nasjonalskatt på film er i seg selv oppsiktsvekkende.
Likevel. Valget - og jeg må understreke at jeg ikke har sett filmen ennå - gir mening. Hvorfor ikke la en «outsider» gi skikkelse til «outsideren», nederlandskfødte Cornelis, som var så frekk at han gikk hen og fornyet den gedigne svenske vise- og trubadurtradisjonen med humor og blues? Og i dag regnes som en av De tre store, rettmessig sidestilt med Bellman og Taube?
Et sted går imidlertid grensen, også for Chamdin.
Dyvik Husby slipper til bare fire ganger på denne doble CD'en som er filmmusikken, og da godt bortgjemt midt i sekvensene.
Ikke helt rent
Det er ikke noe å si på innsatsviljen til nordmannen i «Mördar-Anders», «Huvudlösen för aftonen», «Ågren» og duetten med Pernilla Andersson, «Jeg hade en gång en båt». Men en pen stemme vil «Helvete» aldri få.
Ei heller evnen til å, uten hørbart massive mengder anstrengelse, synge ordentlig rent.
Det føles med andre ord klokt og nødvendig at innspillingene vi her presenteres for, er Vreeswijks egne, udødelige.
Tilsatt en håndfull slagere signert samtidige artister, Fred Åkerström deriblant, og et par drypp pen, atmosfærisk ny instrumentalmusikk signert Cornelis' sønn, Jack.
Det er ikke på dette albumet nysgjerrige bør gjøre seg kjent med trubaduren. Prøv heller den nesten perfekte «Bästa» (2003), tilgjengelig for en slikk og ingenting i en platebutikk nær deg.
Det betyr ikke at «Musiken från filmen Cornelis» mislykkes. Platen skjerper appetitten på det som forhåpentlig er blitt et portrett i Vreeswijks ånd: uærbødig, autodidaktisk, utenfra.
La det ikke være tvil om saken: Cornelis Vreeswijk var et geni.
En poet og «snuskhummer» som snakket like uanstrengt til boms, bohemer, barn og «Bernadotter». Ingen har tatt hans plass, og det er lurt av Dyvik Husby å ikke forsøke.
BESTE LÅT: «Somliga går med trasiga skor»
MORTEN STÅLE NILSEN