(Rough Trade / Playground)
Skriver dårlig om absolutt alt.
Om musikk kunne omfavnes, hadde backkatalogen til disse skottene vært verdens største bamse. Første utgivelse med ny musikk på fire år åpner da også med klassisk finbalansert popfløyel, men raserer fort seg selv i trøstesløse rim der «money» helt seriøst rimer på «honey».
Resten av platen er, med få unntak, formelbasert indiesøl som bandet må ha komponert i kollektivt kunstig koma. Ingenting er direkte elendig, men alt er like lite interessant. Norah Jones (!) redder dem fra fullstendig krise, men vokalist Stuart Murdoch vrøvler så mye at man bør tenke seg om i nye fire år før neste plate. Minst.
BESTE LÅT: «I Want The World To Stop»
TOR MARTIN BØE