Joseph O'Connors flotte flerstemte roman «Veien til Redemption Falls» er en krevende kakofoni fra den amerikanske borgerkrigen.
Den har en rik undertekst og er en frittstående oppfølger til «Havets stjerne», romanen om de irske hungerflyktningene. Et bredt spor fra disse leder rett inn i krigen og forfatteren har fulgt etter. Boken kan leses som en parafrase over USA i tiden etter borgerkrigen.
De irske trådene i den amerikanske veven er mange og tydelige, i talespråk, musikk og litteratur. Country- og rootsmusikk er utenkelig uten den irske kulturarven. Boken myldrer av rotløse, skadede og forhutlede skikkelser som vandrer hvileløst rundt i et søndersprengt og utarmet USA på jakt etter et liv og en mening etter at krigen har knust deres gamle tilværelse.
Vi møter nittenårige Eliza Mooney som tilbakelegger enorme avstander fra Baton Rouge i Louisiana på jakt etter lillebror Jeddo som er hennes eneste håp om tilhørighet og et meningsfylt liv. Foreldrene hennes kom til USA med Havets stjerne. Yankee-general James Con O'Keeffe er en sprittørst ire med en særdeles brokete fortid. Han gifter seg med Lucia Cruz McLelland og de får et stormfullt ekteskap. O'Keeffe faller for den foreldreløse Jeddo og overser henne. Et hardt slag for hun ønsker seg barn.
Eliza rykker stadig nærmere på sine bare, blødende føtter. Hungeren driver henne i armene på en bandittgjeng og hun misbrukes ettertrykkelig.
Forfatteren skriver overdådig dickensk med allvitende forteller og «autentiske» avisartikler, sanger og spionrapporter. Sangtekstene sender tankene til Alison Krauss, Dolly Parton og Bruce Springsteen som alle er fine tolkere av den rike irske musikkarven.
En leseglede fint oversatt av Inger Gjelsvik
BERIT KOBRO