Det skal mye til å ha unngått å i alle fall registrere Elizabeth Gilberts suksessbok «Eat, Pray, Love» fra 2006. Her forteller Gilbert om hvordan hun trålet Italia, India og Indonesia på leting etter meninga med livet etter en skillsmisse som 32-åring. Reisen blir en renselse, en sorgprosess og spirituell lærdom.
I skrivende øyeblikk har boka ligget på bestselgerlista til New York Times i 189 uker. Verden rundt finnes syv millioner eksemplarer. Boka har blitt et kommersielt eventyr, med tilhørende merchandise, alt fra bønnekjeder, via lipgloss til sengesett.
Litt som «Harry Potter» for voksne damer.
Og vips: Filmadaptasjon med Julia Roberts. Et erfarent skuespillerlag loser oss gjennom vakre, eksotiske omgivelser i en streit, tidvis treig produksjon. Gilbert gråter, ber, spiser og gløder på tvers av kontinenter, med fine frisyrer. I Italia lærer hun å glede seg over mat, i India finner hun sin indre gud, i Indonesia venter den store kjærligheten. Heller ikke det er ukomplisert.
Boka har truffet en nerve hos millioner, filmen vil også treffe som den skal. Paradoksalt nok, siden den baserer seg på et premiss de færreste er forunt. Segmentet med søkende kvinner har kjøpekraft, men de færreste kan kaste alt på båten for et friår på tur. Kanskje er det derfor de kjøper «Eat, Pray, Love»-lipgloss i stedet.
Like sikkert som at vi ikke når de store dybdene her, kan du sverge på at enkelte vil rulle med øynene over at det brede lag av folket lar seg fascinere. Man kan le av de klisjéaktige innsiktene her, kalle det eskapisme eller åndelig porno. Men filmen «Spis Elsk Lev» er egentlig ganske fin. Den har de genuine øyeblikkene, gode skuespillerprestasjoner, dialogen er heller ikke så ille. Den har en kime av noe sant og ekte i seg. Det berører.
SILJE BEKENG
Visste du at ¿ Boka «Eat, Pray, Love» var ikke bare et resultat av forfatter Elizabeth Gilberts sjelesøkende reise, den var også en forutsetning for reisen: Gilbert finansierte turen ved å bruke forhåndshonoraret hun hadde fått for boka som skulle bli «Eat, Pray, Love».