(Guano / Musikkoperatørene)
Kort, poengtert og ungdommelig ildfullt.
Som så mye av den ferske norskspråklige «dialektrocken», låter Harstads Dunderhonning bemerkelsesverdig lite «nytt». De låter som det som låt nytt i 1981.
Bandet har nok lest både «Rip It Up And Start Again», «Our Band Could Be Your Life» og «Tre grep og sannheten: Norsk punk 1977-1980». Kanskje har de hørt en del på det tidlige, smertefullt oppriktige U2 også. Lydbildet er i overkant ensartet, trommeslageren er glad i å spille på kanten av skarptrommen, og Ståle Fossheims vokal klarer ikke helt å yte de hjertelig ektefølte tekstene full rettferdighet.
Likevel: Glød og dyktighet. Fint.
BESTE LÅT: «Vådeskudd»
MORTEN STÅLE NILSEN