(Sub Pop / Tuba)
Slik man støyet på senåttitallet.
De bråkte fælt og imponerende på debuten «Nouns»; på album nummer to tar denne Los Angeles-duoen en ny og tilfredsstillende manøver - de gir fuzzpedalen litt mer fred og lytteren litt mer hørbar støypop. Resultatet er en plate man setter på med større iver og høyere frekvens enn forgjengeren.
Sånn sett følger de også nå sine svært tydelige forbilder i fotsporene; både Dinosaur Jr., Hüsker Dü og Sonic Youth skjønte alle ganske fort at den mest kompromissløse larmen hører best hjemme i starten av en vellykket undergrunnskarriere.
No Age er dermed både lyden og ånden av 1987 i frisk, viril og nytilsmusset utgave.
BESTE LÅT: «Valley Hump Crash»
THOMAS TALSETH