Et par frodige bikarakterer er borte - men «Knerten»-serien (film tre er allerede i innspilling) rockes opp i «Knerten gifter seg». Den unge debutantregissøren Lund fyller det litt trauste Knerten-universet med mer action og spenning, og har i mindre grad enn forgjengeren lagt seg i selen for å flørte med foreldrene - som kjøper billett uansett.
Men Lillebror-figuren - som bærer mye av filmen - har fortsatt en god del å gå på før han blir elskelig. Det er intet kompliment at denne anmelder titt og ofte tok seg i å tenke på den sutrete snørrungen i 80-tallsserien «Rädda Joppe»!
Filmen taper sjarmpoeng ved å utelate herlige Tante Rundtomkring, og ved å bytte ut John F. Brungots godslige buss-sjåfør med en langt mer infernalsk Gard Eidsvold. Den utstrakte bruken av Toten-dialekt, som gjorde Vestly-nostalgikere av en viss alder varme i den første filmen, er dessuten borte.
De får heller fryde seg over den fremragende sekstitallskoloritten, komplett med Apache-sykler, Sunda og Sonja Haraldsen i 1968-prakt. Detektivfortellingen, inkludert et par heftig koreograferte bil- og sykkelkrasj-scener, har driv og så ihvertfall ut til å fjetre smårollingene jeg så filmen sammen med. Bedre flyt denne gang kanskje, men mindre sjel enn i eneren - og mest for de under godt under ti.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN