Spillanmeldelse: «Civilization V»

Jeg har ved et par anledninger tatt meg i å lure på hvordan det er å være en røyker, hvordan det er å være så avhengig av noe at man ikke klarer å slutte, selv om man prøver innbitt. Men etter noen ti-talls timer med «Civilization V» tror jeg at jeg begynner å skjønne det.

For akkurat som røykere vet de lyver når de sier at «jeg skal bare ta en røyk til, så skal jeg slutte», må jeg innerst inne erkjenne selvbedraget når jeg forteller meg selv at «jeg skal bare spille én runde til, så skal jeg avslutte».

«Civilization»-spillene har alltid vært en av de fremste eksemplene på denne typen avhengighet, og i femte kapittel av serien er følelsen sterkere enn noen gang. For jeg vil våge å kalle «Civilization V» et mesterverk, et mesterverk proppfull av vågale nyvinninger som fungerer aldeles strålende.

Grunnkonseptet er riktignok det samme, man skal lede én av atten sivilisasjoner fra den spede steinalder og hele veien inn i fremtiden. På veien må byer bygges, territorier overvinnes og erobres, folketall vokse og industri bygges opp. Forskning står helt sentralt og militærmakt er nødvendig, enten det er til aktiv bruk eller bare til forsvar og avskrekking.

Nytt i «Civilization V» er bystatene, uavhengige enkeltbyer som kan ha betydelig innvirkning på spillets gang. Det er langt fra enkelt å holde seg på god fot med disse, men belønningen er da også deretter. Sjøfartsbystater gir bonuser i alle kystbyene dine, militaristiske bystater donerer militære enheter og kulturbystater gir solide tilskudd til kulturmåleren din.

Sistnevnte er forøvrig enda en nyvinning. Kulturelle byggverk, underverker og liknende gir poeng som kan brukes til å aktivere ulike politiske teorier. Disse er fordelt på åtte kategorier og byr på omfattende fordeler på militære, kulturelle, vitenskapelige, folkelige og økonomiske områder.

Ettersom du kun får sjansen til å aktivere et fåtall av de politiske teoriene, gjelder det å velge de som er best for akkurat din sivilisasjon. En pasifistisk handelsnasjon har for eksempel bedre nytte av økte inntekter fra den merkantile flåten, enn lavere vedlikeholdskostander for militære enheter.

Den kanskje viktigste rollen til bystatene er allikevel som brikker i det diplomatiske maktspillet. På overflaten kan det kanskje se ut som en enkel sak for en stormakt å erobre en liten, tilgrensende bystat, nærmest som å stjele godteri fra et småbarn. Men det er før man oppdager at pappaen står bak barnet med sin flunkende nye stridsvogn og at moren taster inn dine koordinater på en interkontinental atomrakett.

For å dra en parallell til virkeligheten, så var det ikke Fidel Castros fantastiske flyvåpen eller mengde med moderne hangarskip som gjorde at USA mislyktes i sitt invasjonsforsøk på Cuba i 1961. Den æren må gå til Sovjetunionen.

Da jeg spilte som England og Dronning Victoria, hadde jeg lenge en kald krig gående med India og en krigshissig Ghandi, men hadde ingen videre lyst til å sette i gang med en svært kostbar og potensielt langdryg krig. Da Ghandi gikk til krig mot den eneste byen på kontinentet som ikke var indisk, nemlig bystaten Stockholm, grep jeg muligheten.

Jeg allierte meg med den svenske byen og sendte sporenstreks over mengder med toppmoderne militært materiell. Resultatet ble at Stockholm klarte å utslette nesten hele den indiske hæren, før Ghandi så seg tvunget til å inngå en ydmykende fredsavtale.

Måten krigføring foregår på har også endret seg drastisk i «Civilization V». Høyere kostnader har redusert størrelsen på militærstyrkene, hell og uhell spiller ikke lenger noen rolle, men viktigst av alt er begrensingen til én enhet per spillrute. Ettersom flere enheter kan sloss på avstand, har rett taktikk og plassering av slike ting som artilleri mye å si for krigslykken.

jonas: Det er kanskje den endringen jeg er mest spent på. Det er jo en rimelig stor forandring, å klumpe i hop en stor hær og dundre løs på fienden er jo noe av det mest grunnleggende med Civ-serien.
Diskuter Civilization V her!

Jeg kunne fortsatt å snakke om nyskapninger i det uendelige, om hvordan løpende vedlikeholdskostnader hindrer teppelegging av vei og jernbane, greid ut om de omfattende endringene i økonomien eller fortalt om muligheten til å kjøpe territorium som grenser til byene dine.

Men alt jeg egentlig trenger å si er at «Civilization V» har tatt en allerede legendarisk spillserie til nye høyder. Er du en strategientusiast er det ingen tvil, hvis ikke så finnes det få bedre steder å forsøke seg på genren.

«Civilization V» er kanskje like avhengighetsskapende som nikotin, men atskillig bedre for lungene dine.

PS: I salg fra fredag 24. september.