Det var Ingar Sletten Kolloens suksessbok «Snåsamannen» som for alvor gjorde Joralf Gjerstad til et nasjonalikon. Den beskjedne klokkeren fra Snåsa i Nord-Trøndelag har riktignok vært en levende legende i flere tiår, men det er vår tids interesse for alternative behandlingsformer som for alvor har løftet ham frem.
Stor ydmykhet
Som en avslutning på sitt virke foreligger nå en erindringsbok, skrevet mer til fansen enn skeptikerne, en bok preget av stor ydmykhet og tiltro til livet og dets undere.
Den handler om oppvekst i en fattig bygd i 1930-årene, familie, venner og mennesker som har gjort inntrykk på Gjerstad i ord og handlinger. Her nevner han bl.a. Johan Nygaardsvold, Elias Blix og Mikkjel Fønhus.
I sentrum av boken står naturligvis alle de mennesker som har fått hjelp av Snåsamannen. Et lite utvalg av dem kommer til orde i form av gjenfortellinger, brev og hilsener til Snåsakallen.
Ærlig og folkelig
At hans påståtte krefter ikke vil kunne etterprøves i et laboratorium er omtrent like selvsagt som at god og dårlig litteratur ikke kan bli vurdert gjennom en blodprøve av forfatteren.
Gjerstad forsøker også å si litt om hvor evnene som helbreder og synsk kommer fra, men det hele koker ned til at han ikke vet.
Det eneste han er sikker på er at det er noe utenfor ham selv. Skuffende? Nei. Det er slik det må være.
«Den gode kraften» er en tvers igjennom ærlig og folkelig bok, med ett enkelt budskap: Kjærligheten overvinner alt.
83 år gammel avsluttet Gjerstad sitt virke som helbreder, etter seksti år i Herrens og godhetens tjeneste.
Det er fullbrakt.
GABRIEL MICHAEL VOSGRAFF MORO