Phil Collins: «Going Back»

Singstar Motown.

Til dere fire-fem som har ventet på at Collins skulle spille inn et helt album med Motown-gull: Gratulerer med dagen. Til alle andre: Siden sekstiåringen allerede i 1982 overtok «You Can't Hurry Love», er ikke denne platen noe sjokk. Sjokket er at den ikke er så verst. Trommisen Collins er glimrende, backingen (Motowns egne Funk Brothers) strålende og vokalisten Collins synger som om han spiller Singstar Motown.

Til tross for at dette er et helt unødvendig og uspennende album, med noen ekkelt seige ballader - det er gjort med overbevisende varme og overskudd. Det fungerer. Alle kan jo ikke være like søkende som Robert Plant.

BESTE LÅT: «(Love Is Like A) Heatwave»

TOR MARTIN BØE