Nesten like lost som Hurley.
Å koble seg mot comic relief adaptert fra TV-serien «Lost» er vel like deler innfall som et bevis på Weezers nerdenivå. Hver nye utgivelse med LA-powerpoperne er først og fremst en posisjonsøvelse overfor seg selv. Så: Verdens mest ujevne band anno 2010 er bedre enn de var på den røde fra 2008, men ellers er det mye skurr.
Den slitte pubertale humormiksen («Where's My Sex» bytter ut «sox» med «sex». Gøyalt.) og Lars Lillo-Stenberg-aktig undring om hvorfor jenter er så rare er nå en ting. Men platen mangler det som gjør Weezer til noe mer enn et powerpopband (sist oppnådd i 2005), og spørsmålet i disse Against Me!-tider er hva vi skal med et Weezer som ikke er tragikomiske, men veldig fulle av feil.
BESTE LÅT: «Hang On»
TOR MARTIN BØE