Turboneger startet som norsk rocks punkrebeller tilbake i 1989. Ingen ting er fjernere for ekte punkere enn gull og glitter, så det at det nå utgis en praktbok med gullpreg på det glansede omslaget er solid ironisk.
Men egentlig er Stian Andersens fotobok en naturlig konsekvens av den veien Turboneger har vandret; fra kultband som spilte på små klubber til norsk rocks største eksportartikkel etter A-ha.
God teft
Andersen har fulgt dem mestedelen av veien. Han fanget de gærne punkerne, og han hadde evnen til å gi dem det riktige imaget da poseringen tok over. Det har gjort ham til norsk rocks fotograf «par excellence». Han tar bilder fra musikernes posisjon på scenen. Hans kamera er «en av gutta» på og bak scenen, i turnébussen, på hotellene og på festene.
Det er Stian Andersens bok som utgis nå - ikke Turbonegers.
Det er hans billedteft og evne til å kommunisere på samme plan som musikerne som feires i denne praktboken.
Musikkpressen
Turboneger ble startet i 1989, samme år som Stian Andersen (1973) snek seg inn med kamera på en Dum Dum Boys-konsert.
I årene som fulgte markerte Andersen seg i musikkpressen, og i 1993 var han såpass etablert at Turboneger engasjerte ham. Siden har samarbeidet vært tett.
Dette er en bok for spesielt interesserte. 256 sider blir mye, selv med svært gode fotografier. Det lille som er av tekst har klare mangler.
Det er ikke engang en diskografi. For de fleste andre enn blodfansen vil boken oppleves som «overkill».
KUNSTBOK
Stian Andersen:
«Turboneger fotografier 1993-2010»
Aschehoug,
256 sider, 499 kroner
LARS ELTON