Om «Junior» var hollywoodsk sommerfeelgood, er «Senior» et mellomeuropeisk drama.
Fra det omarbeidede «Junior»-sporet «Tricky Two» til den halvskjulte apokalyptiske slutten; her er virkelig motstykket til fjorårets fargeglade sprettball. Det bryter med de fleste etablerte opplevelser av hva Röyksopp er - slik duoen selv en gang brøt med opplevelsen av hva en radiohit er (prøvd å synge «Eple»?).
Selvfølgelig er det ikke florlett og tøysete, men det er heller ikke så tilstoppet av livslede som «The Understanding». «Senior» er varm, klartenkt og uten melodivokal, som om de bergenske tromsøværingene har skiftet plateselskap til elektronikanybyggerne Warp.
For eksempel på lettbente «The Alcoholic», som går umerkelig fra tykk analogsynth til sårt og svermerisk gitarklimaks. Eller «Senior Living», som befriende kombinerer lapsteel og englekor. Stemninger man må skule helt til Boards Of Canada for å finne igjen. For ikke å glemme «Forsaken Cowboy», ekkoet av «Melody A.M.» på AFP.
Mørke og skumle «The Fear» skyver albumet over i en mer og mer stillestående, ambient tilstand - som gir helheten den nødvendige avrundingen. Og det er her det mellomeuropeiske dramaet kommer inn; avslutningen er på ingen måte smilende, men ettertenksom og åpenbarende sentimental.
Man skulle tro at det motsatte av lyst og livlig var dystert og dødsens. Det eneste virkelig dystre med «Senior» er omslagsbildet. Utover det er platen som en gammel mann: velfundert, ettertenksom, tilbakeskuende, sjarmerende langsom - og noen ganger skremmende.
BESTE LÅT: «The Alcoholic»
TOR MARTIN BØE