HANDLER OM: Sherlock Holmes dødsfiende er offisielt hengt og død, etter en serie grufulle ritualmord. Når han dukker opp igjen med planer om å overta all makt i verden - etter først å ha utryddet hele den britiske politiske eliten - da er det tid for Sherlock, sammen med sin gode og fornuftige venn Dr. Watson, da er det på tide å skride til verket igjen.
DOM: Guy Richie/Robert Downey jr.s Sherlock Holmes er alt annet enn den sindige, fiolinspillende, opiumsrøykende drømmeren vi har vært vant til i gode 120 år.
Nå handler det om en manisk/depressiv actionhelt, som har det like mye i nevene som i nervene som i hodet. Han er en sleip, rappkjefta drittsekk, småskårent sjalu, rått sjarmerende og hundre prosent lisfarlig.
Vi snakker om den totale make-over av Sir Arthur Conan Doyles evige og grunnleggende detektiv. Og resultatet er blitt en svært underholdende, dyrt og møkkete billedlagt, samt akkurat passe fiffig story. Som nok er i stand til å legge en klassisk Sherlock-fantast stiv og kald på obduksjonsbenken. Men vil glede adskillig flere som pur, sterkt billedlagt og energisk underholdning.
Jeg lar meg ikke forarge; selv en victoriansk/edvardiansk oppdager fra 1887 kan ha godt av noen runder dask for å bli kvitt duften av møllkuler og emmen pipetobakk.
Det eneste virkelige problemet er at smartnessen og kjappheten går utover historiens tyngde; dette er ikke stort annet enn Iron Man møter «Snatch» møter Charles Dickens møter Conan Doyle. Litt av hvert, og litt for lett.
Men moro? Jøss, da!
JON SELÅS