Vel; det kan nok diskuteres. Men stemningsfullt er det, lell. Og filmen er utvilsomt blitt bedre å se på, etter at den for noen år siden fikk en real digital oppussing.
Så det er ikke bare snakk om en lang og uavbrutt filmtradisjon her til lands. Men også et glansbilde: Flotte, fargesprakende, rene bilder - antagelig slik filmen en gang var ment å være.
Og det kler denne eventyrfilmen godt.
Innholdet er ellers omtrent det man kan forlange uti eventyrfaget: En søt prinsesse med dramatisk skjebne, myndig konge, forhekset dronning, slue skurker, nisser & dverger - og en fin oppvisning av kostymer.
Men et moderne publikum, også barna, vil nok oppleve «Reisen til Julestjernen» i dag som nokså underlig. Skuespilleriet ligger delvis på det nationaltheatralske planet. Og den delen av musikken som var moderne i 1976, passer egentlig nokså dårlig inn i helheten.
Likevel: «Reisen til Julestjernen» passer fortsatt inn i et koselig familieprosjekt på kino i julen - som en hyggelig filmantikvitet.
JON SELÅS