HANDLER OM: Dette er historien om Séraphine Louis (1864-1942) - i kunsthistorien kjent som Séraphine fra Senlis - hushjelpen som kom fra ytterst enkle kår og som i mellomkrigstiden ble geniforklart som en av kunsthistoriens store naivister.
I praksis familieløs, vokste hun opp som hushjelp i et kloster. Og fortsatte sin «karriere» som undertrykket og hundset hushjelp i en «finere» familie.
Men da hennes lange og strevsomme arbeidsdag var slutt, låste hun seg inne på sitt lille kott - og malte. Hun malte fargesterke, fantasirike bilder av blomster og frukter, mens hun sang de sangene nonnene hadde lært henne i en skapende og ustoppelig ekstase.
Hos familien der Séraphine arbeidet, dukker det en dag opp leieboere. Det er like før første verdenskrig. Og den innflytelsesrike tyske kunsthandleren Wilhelm Uhde flykter både fra sitt militaristiske hjemland, fra storbyens fristelser - og muligens fra det fortsatt tabubelagte faktum at han var homofil.
En dag for Uhde tilfeldigvis se et enkelt skilderi Seraphine har tatt med sin arbeidsgiver. Han blir bergtatt...
DOM: Historien er nesten for utrolig til å være sann. Men den er altså sann. Og her fortalt med all den glød og innlevelse et bredspektret, dramatisk drama kan inneholde. Glimrende fortalt, utrolig godt spilt, fantastisk fotografert.
Filmen stakk avgårde med en haug priser da franskmennene kåret sin årets film i fjor. Det er lett å se hvorfor:
Dette er en av disse vellykkede, episke filmene, der alt spiller på lag. Og i sentrum for det hele: En fantastisk uttrykksfull Yolande Moreau, belgisk skuespillerinne, som inntil nå mest har vært kjent som komediespiller. Men som her viser et imponerende register av et skadet og sykt menneske, som har nesten ingentind - fremfor alt: Ikke kontroll over livet sitt. Men som eier en ekstatisk vilje og evne til å formidle sin kunst.
Rett og slett en opplevelse av en film for et voksent publikum - som det ikke skader er noe kunstinteressert og/eller er i besittelse av en smule tålmodighet til å bli fortalt en lang og innholdsrik historie.
JON SELÅS