(Columbia/Sony)
Hvorfor så lunken, unge mann?
«Forsikringsselskap anslår verdien av John Mayers hender til like under 38 dollar», knegget den fortsatt rasende festlige amerikanske satirenettsiden The Onion nylig. Folk er skeptiske til den kjekke låtskriveren og gitaristen, serru. Han går rett og slett ut med for mange Hollywood-kjendiser (Cameron Diaz, Jessica Simpson, Jennifer Love Hewitt og, mest notorisk, Jennifer Aniston).
Mayer er svære greier i det Dave Matthews-elskende USA, men er fortsatt en radiohit og et Skavlan-besøk (han kommer over nyttår) unna å kunne påberope seg det samme her. Som bluesinfluert gitarist blir han kalt «Little Slowhand», etter Eric Clapton. Mer problematisk er det at han også som låtskriver og vokalist har noe av Claptons anemiske temperaturløshet. Selv når han som her har begått sitt «skilsmissealbum», og bestrebet seg på å gi det et skinn av 1970-talls «vestkystrock».
De elleve sangene glir uanstrengt og uanstrengende forbi, uten å på noe tidspunkt lukte av hverken blod, svette eller tårer. Ikke svakt. Men ganske grått.
ANBEFALTE KJØP: «Heartbreak Warfare», «Edge Of Desire», «Friends, Lovers Or Nothing»
MORTEN STÅLE NILSEN