(Smalltown Supersound/VME)
Julemusikk vil aldri bli det samme igjen.
Juleplater er normalt traurige greier, ikke minst for oss som synes at Odd og Sissel blir for traust, Bob Dylan for rart, og at det gamle Phil Spector-albumet begynner å bli ihjelspilt. Men hurra! Redningen er her.
Hans-Peter Lindstrøm har lenge vært en av Norges ypperste klubbmusikkprodusenter, med føttene på dansegulvet og hodet i atmosfæren. Nå har han gitt seg i kast med julemusikken, til stormende internasjonal blogg-jubel, i form av en 42 (!) minutter lang versjon av den definitive julesvisken, «Little Drummer Boy».
Og sant å si er det nesten så man ikke tror det man hører. Lindstrøm forsøker ikke å gjøre nydisko av verket, men har laget en svimlende vakker, episk romtur av den til vanlig så jordnære sangen. Marsjtrommer og en bunnsolid bass utgjør stammen i denne myke kakofonien av tinglende og sveipende «space»-lyder, hvor en syntetisk enkeltstemme, mektige mannskor og kirkeklokker filtreres inn som var de fra en annen dimensjon.
Lindstrøm viser hvor langt det er mulig å trekke konseptet «tolkning» - han beholder i grunn alle de klassiske elementene i «Little Drummer Boy», men tøyer dem med vennlig og bestemt hånd inn i sitt eget univers. Det er hverken anstrengt eller påtatt, bare respektfullt, egenartet og skjønt.
I undertegnedes ører strakk Lindstrøm «svevende»-konseptet altfor langt på sitt siste album, men her bruker han sitt anselige talent på best tenkelig vis.
Dersom Kraftwerk hadde laget en juleplate i stedet for «Autobahn», ville det hørtes omtrent slik ut.
THOMAS TALSETH