(EMI)
Ujevn bursdagsfeiring.
Jahn Teigen er en foregangsmann; en popstjerne i et tiår, 1970-tallet, da Norge ikke hadde popstjerner (Åge snek seg opp i ryggen på ham helt mot slutten av decenniet). Som sådan burde denne doble samlingen vært stiligere. Et uskjønt irrgrønt omslag og minimale innspillingsopplysninger er ikke en 60-årsjubilant verdig.
Kanskje burde Teigens arbeider med for eksempel Popol Vuh/ Ace og Prima Vera også vært med. For det er ganske langt mellom drammene på CD nummer to her. Det ble noe sentimentalt selvmedlidende ved Teigens musikk etter at ekteskapet med Anita Skorgan sprakk; en «søker varmen fra en stjerne»-positivitet som føles en smule desperat. Folk må få lov til å bli eldre, selvsagt, men det er ingen tvil om at Teigen ble en mindre fargerik artist i prosessen.
Sangene fra de to utmerkede «new wave»-albumene hans, «En dags pause» (1979) og «Mentalkrem» (1980), har imidlertid stått seg veldig godt, og duetten med Skorgan, «Friendly» (1983) er framifrå «softpop».
MORTEN STÅLE NILSEN