Spillanmeldelse: «Buzz! Quiz World»

«Never change a winning team» er det noe som heter. Det er vel og sant. Men det er også et uttrykk som sier at forandring fryder. Hvis ikke de store forandringene kommer i en spillserie, risikerer man til slutt at spillerne går lei.

Vi nordmenn elsker quiz, er det visst en undersøkelse som viser. Det lover bra for Buzz-konseptet, og foreløpig har vi vært fornøyde med noen nye tvister og spørsmål i hver versjon. Men man skal vokte seg for å tøye strikken for langt.

I denne versjonen opplever du ikke de store endringene. Men de er likevel viktige nok til at spillopplevelsen blir annerledes.

Det morsomme med denne versjonen er at Buzz henvender seg direkte til deg. Man kan spesiallage en profil, og Buzz vil snakke rett til denne profilen.

Det er rart hva sånt skal gjøre - jeg ble liksom ekstra irritert når han kom med en frekkhet og sa navnet mitt på slutten. Og motsatt - jeg ble riktig så stolt hver gang han kom med noe hoverende skryt sammen med navnet mitt. Slikt gjør seg.

Jeg synes også det har kommet med en del nye, norske spørsmål, men jeg hadde ønsket meg enda mer. Det var for eksempel positivt å se at det var flere norske romantitler. Og da er det ekstra moro med disse lurespørsmålene der du skal trykke kjapt.

For eksempel kan du velge mellom tittelen «en glad gut» og «en glad laks». I en stresset situasjon er det lett å trykke feil, og så blir det mye latter og frustrasjon etterpå.

Samtidig er det en del typiske britiske spørsmål som de gjerne kunne erstattet med noe annet, av typen «hvor mange personer er det på et rugby union-lag»? Det bidrar til å gjøre spillet litt fjernt og fremmed, fremfor hvis de hadde valgt en typisk norsk sport.

Det er også positivt med kategorier du ikke helt forstår hva innebærer - før det er for sent. En kategori heter for eksempel «venner og fiender». Det var min tur til å velge kategori, og jeg var sikker på at den handlet om typiske erkefiender oppgjennom tidene.

Men nei, det dreide seg om geografi - mitt absolutte svakeste punkt. Så der ble det dårlig poeng. Men slikt kan man alltids ta igjen når man skal kaste bomben eller noe - det er fordelen med Buzz.

Mye positivt og noe negativt, med andre ord. Man kan analysere og diskutere med seg selv til man blir grønn i ansiktet. Men det viktigste er at man kjenner på spillfølelsen i magen.

Synes jeg dette var moro? Svaret er ja. Jeg har alltid lyst til å ta en runde til. Særlig når jeg har tapt.