(Blue Note / EMI)
Overraskende lettvektig.
Norah Jones har overlatt jazzpopdomenet til årets komet, Melody Gardot, og søker seg i stedet inn i mer atmosfæriske og alternative pop-/rock-uttrykk. Aller mest kan «The Fall» minne om retningen Emmylou Harris tok på Daniel Lanois-produserte «Wrecking Ball», der dvelende og flytende arrangementer gikk hånd i hånd med eminente låter.
Norah Jones har nok både en luftigere og lettere helhetstanke, samt en mer ujevn vei frem mot de perfekte stemningene enn i tilfellet Harris / Lanois, men samtidig synger hun med den samme, klassiske sensualiteten som hever også de svakere låtene til noe mer hørverdig.
ANBEFALTE KJØP: «Light As A Feather», «Even Though», «Waiting» og «It's Gonna Be».
STEIN ØSTBØ