Tar synth-fascinasjonen helt ut.
Kent er ikke ukjent med synther fra før, bevares, men her tar de nesten helt herredømme over gitarene.
Ikke bare det, dessverre - men med den storslåtte arenalyden, de blytunge basslinjene og de bombastiske synthtemaene forsvinner mye av det som har vært Kents varemerke i alle år, nemlig de smygende melodilinjene. Altfor ofte drukner disse i et tidvis pretensiøst lydbilde med Depeche Mode og New Order som klare forbilder.
Det låter svært og myndig, men det er ofte underlig hult under svenskenes sedvanlige selvsikkerhet denne gangen. Heller ikke Jocke Bergs insisterende stemme makter å skjule at «Röd» har blitt en imponerende demonstrasjonsøvelse av hvor proft et svakt materiale kan låte.
ANBEFALTE KJØP: «Krossa alt», «Sjukhus», «Svarta linjer»
STEIN ØSTBØ