Har du spilt «Guitar Hero» før så vet du hva det går i. Spillsystemet er i bunn og grunn det samme. Fargede symboler kommer fallende nedover skjermen, og du skal trykke på knapper, scratche og crossfade i takt med musikken.
Sånne kule DJ-ting. Men ingen fare - alt dette kommer spillet til å lære deg innledningsvis.
Og det tar ikke så lang tid å venne seg til den nye kontrollen. Den er en lekker liten greie som føles passelig solid og er mer eller mindre intuitiv å spille på selv om man ikke skulle ane det minste om DJing.
Hovedpersonene i dette spillet er låtene. De spiller en mye mer sentral rolle her enn i «Guitar Hero»-spillene. Der har vi hørt alt før, og rocker oss gjennom dem med største selvfølgelighet.
I «DJ Hero» er hver eneste låt en overraskelse. Du hører velkjente spor i nye mikser, blandet med andre sanger, og det høres lekent og friskt ut.
Og du kan ikke la være å nikke anerkjennende på hodet når du hører Dizzee Rascals «Fix Up Look Sharp» i en fantastisk miks med Justices «Genesis». Eller Jay-Zs «Izzo» fusjonert med Jackson 5s legendariske «I Want You Back».
Anmeldelse:Guitar Hero 5
Anmeldelse:The Beatles: Rock Band
Har du en «Guitar Hero»-gitar liggende også, er det flere sanger som støtter flerspiller med DJ-kontrollen og en gitar. Og det er gøy nok å spille dem sammen, problemet er bare at disse låtene ikke holder samme høye kvalitet som resten.
Gitaren er for dominerende i lydbildet, og mange av sangene lar seg ikke mikse særlig godt. Mötorheads «Ace of Spades» tilsølet med scratching og dancebeat vil antagelig også virke mot sin hensikt når det gjelder å tiltrekke harde rockefans. Men dette er heldigvis unntaket.
VG Nett Debatt:
WhySoSerious: Scratchinga dreper høyrearmen min haha.
Diskuter DJ Hero her!
«DJ Hero» er på sitt beste når du «føler» musikken. Når du soner ut alt annet rundt deg og er hundre prosent konsentrert. Jeg tar meg selv i å sitte og glise fra øre til øre fordi det høres så utrolig kult ut - og at det til alt overmål er jeg som gjør det!
Mestringsfølelsen av å komme seg helskinnet gjennom en utfordrende passasje er som vår helt egen månelanding - er det ikke det man sier nå for tiden, Jens og Sivert?
Grafikken er en ren kopi av «Guitar Hero», og det er skuffende. Estetikken kler kanskje det rockete gitarspillet, men lar seg ikke overføre til «DJ Hero» sånn helt uten videre. Fra et business-perspektiv forstår jeg verdien av assosiasjonen til «Guitar Hero», både i navn, logo og grafikk, men for spillets del burde det fått sin helt egen visuelle stil. Uten tvil.
Oppsummert er dette en god kombinasjon av utfordrende gameplay, inkluderende spilldesign og helt fantastiske mikser. «DJ Hero» er en solid debut for en ny retning for musikkspillene, og hyller den edle kunst å lage en god fest. Til gagns.
PS: «DJ Hero» er testet til Xbox 360, men er også ute på PS3, Wii og PS2. Spillet finnes i to versjoner - én til rundt 1.000-1.200 kroner og en noe dyrere versjon med en mer eksklusiv kontroller.