HANDLER OM: 1967. Larry Gopnick er noen-og-førti, mattelærer, ektemann, far - bosatt i en bastant jødisk forstad - med et par overtydelige unntak - sånn ca. rundt Minneapolis i USA.
Larry er en seriøs, velmenende mann, som alt etter hvert vender seg mot. Absolutt alt, på verst tenkelig vis.
DOM: Bakgrunn og stemning sies å være Coen-brødrenes egen oppvekst. De utpenslede jødiske referansene er derfor tallrike og omfattet med både kjærlighet og hat, men egentlig aldri stilt spørsmål ved: «Navnet» (Gud skal aldri navngis) er (antakelig) et sted over alt, historien og kulturen kan ingen komme fra, religionens tilknytning selvfølgelig, samholdet mellom «de utvalgte» en naturlov, om de andre i samfunnet er aldri så nedrige, udyktige, ubehjelpelig og ubrukelige.
Historien om Larry er en 60-tallsvariant av den gamle historien om bibelens Job, den arme mann i Det gamle testamentet som temmelig sakesløs havnet som et spillkort mellom «Navnet» og Satan, ettersom «Navnet» mente hans tro på Ham kunne utstå alle prøvelser.
Larrys prøvelser blir utallige. Han vet virkelig ikke hvorfor han rammes. Og Coen-brødrene anvender hele sitt særegne, lakoniske, abrupte og behersket surrealistiske fortellermesterskap til å skape en slags eksistensiell komisk tragedie.
Den kaller aldri på gapskratten. Men man humrer og rister på hodet og gliser i timevis etterpå.
En advarsel, dog: Publikummere uten en viss peiling på jødisk historie, kultur, språk, begreper og mentalitet, får det vanskelig her.
Men for meg, har jeg en mistanke om, vil «A Serious Man» på sikt bli en favoritt blant Coen-brødrene utsøkte, dog fanbaserte filmografi.
JON SELÅS