Blir de aldri slitne?
Slayer er muligens verdens raskeste band, men glem nå det; Slayer viser nemlig på sitt tiende album at de fremdeles kan koble tempo med kremriff like naturlig som de harver av gårde i maskingeværhastighet. Spesielt starten på dette albumet er pønk-thrash som svært få andre makter å utføre uten at detaljene forsvinner - imponerende fra et band som slett ikke ligger sulten i startgropen lenger, men er verdensledende på sitt felt. Slayer hungrer fremdeles også etter den ultimate faenskap. «I am the last of the dying insane» vræler Tom Araya på «Unit 731» og setter den tematiske standardtonen for et Slayer-album; antisosialt, antireligiøst, grimt, apokalyptisk, rasende og nihilistisk. Etter førti minutter med «World Painted Blood» føles det som om du har holdt pusten like lenge.
ANBEFALTE KJØP: «Unit 731», «Snuff», «Human Strain», «Americon» og «Playing With Dolls».
STEIN ØSTBØ