Spillanmeldelse: Vriene virtuelle kjæledyr på PS3

Maser barna dine om å få kjæledyr? Gi dem dette spillet i stedet. Da slippe du hårballer i sofaen og ufrivillige turer på mørke vinterkvelder.

Aberet er at du må være veldig deltakende selv. EyeToy-spill er ikke for de minste, selv om flere av spillkonseptene tilsier det.

Først må du sørge for at kameraet står riktig plassert og at det er nok lys i rommet. Dersom du ikke er tilhenger av flombelysning i det daglige, må du garantert styre med å låne lamper fra ellers i huset.

Denne gangen knotet jeg også veldig med å plassere kameraet riktig. Og man får ikke beskjed om hva som er galt - i stedet begynner spillet på nytt og på nytt.

Flere ferske barnespill-anmeldelser:
SimAnimals: Africa
Mario & Sonic at the Olympic Winter Games
Ratchet & Clank: A Crack in Time

Foto: LONDON STUDIO/SONY


Så følger det et magisk øyeblikk: Det lille dyret klekkes ut av egget sitt. Det er en andektig stemning i rommet, der vi sitter på gulvet og venter på at det siste tilskuddet i familien skal se dagens lys.

Men heller ikke dette er enkelt - man må dunke på egget på en spesiell måte for at det skal skifte farge og sprekke, og dette er vanskelig. Vår fireåring hadde ikke sjangs, og vi voksne var ganske slitne i fingrene etterpå.

Men dette er fort glemt når den lille krabaten løper rundt på gulvet. Et øyeblikk er det som å ha valp igjen. Når barna koser på den og den plirer med øynene, ser det faktisk ut som et levende kjæledyr.

VG Nett-leser:
Vet ikke helt hva jeg skal forvente, men fant ut at jeg måtte teste det.
Diskuter EyePet her!

Vanskeligere blir det når vi får nye oppgaver. For selvsagt skal det lille dyret både mates, vaskes, koses og lekes med. Mye av dette gjør man ved å holde et spesielt kort opp mot kameraet, som så blir til en spesiell gjenstand.

Dette kan være alt fra en hårbørste til en trampoline. Det er viktig å holde kortet helt rett, og her ble det mye knoting og tenners gnissel. Og barna ble fortvilet over at de ikke fikk det til.

Foto: LONDON STUDIO/SONY


Når man imidlertid får det til, er oppgavene svært morsomme. Du kan blant annet tegne en bil, som så blir til en fjernstyrt bil du kan styre med kontrolleren. Du kan få krabaten til å hoppe trampoline og å imitere det du tegner.

Etter hvert som man løser oppgavene kan man kjøpe små ting til kjæledyret sitt, for eksempel søte klær. Det gir barna et helt spesielt forhold til dyret, og det kan være vanskelig for de minste å forstå at krabaten faktisk ikke er levende.

De vanskeligste oppgavene kan gjøre at barna fort mister motivasjonen. I tillegg går man lei etter en stund, det blir mye gjentakelser, og da er terskelen ganske høy for å ta frem spillet igjen.

Men potensialet er stort. De har fått til mye morsomt og originalt med dette spillet som kan videreutvikles. De bør imidlertid bestemme seg for hva slags målgruppe de ønsker.

For større barn kan det lett bli kjedelig. For de minste er dette morsomt, men for vanskelig. Det er mest tilfredsstillende for både barn og voksne at barna mestrer spillet selv.

KRISTINE STORLI HENNINGSEN