Kirby er en liten, rund, rosa figur som kan rulle som en kule, sveve som en ballong, spy ut gjenstander den har slukt og drepe fiender med, og hoppe som en sprettball.
Ellers er dette stort sett et typisk plattformspill - man skal bekjempe fiender og overvinne en boss på slutten av hvert brett. Deretter går man går videre til neste brett.
Anmeldelse:Toy Story Mania
Anmeldelse:MySims Agents
Anmeldelse:Disney Sing It: Pop Hits
Anmeldelse:Mario & Sonic at the Olympic Winter Games
Anmeldelse:G-Force
Anmeldelse:Wizards of Waverly Place
Man får instruksjoner om hvordan man skal spille på forhånd, men det trenger man egentlig ikke. Barna vil garantert forstå konseptet raskt, ettersom det går noen slike spill på dusinet. Voksne også, for dette konseptet har vært velkjent i mange år.
Selv synes jeg Kirby minner om en av Mario-figurene, men med uvanlig mye energi og kanskje noen kaffekopper på toppen. Ikke er han spesielt sjarmerende heller, snarere bare en klump som ruller og flyr rundt omkring og vi ikke føler noe for.
Musikken går nonstop i bakgrunnen, det er en eksplosjon av farger og figurer som kommer hoppende og ikke noe rom for grubling eller hvile.
Det blir rett og slett litt stressende, slik enkelte barneprogram kan være - der du sukker i lettelse når rulleteksten kommer og du kan høre deg selv tenke igjen.
PS: Spillet er en oppusset versjon av SNES-spillet «Kirby Super Star» fra 1995 (1996 i Europa).