Spillet går ut på at barna skal være spesialagenter i godhetens tegn. Morcubus er sjef for den kriminelle underverdenen i simmenes harmoniske by. Før han får sine onde planer ut i livet, tar de på seg oppdraget med å bekjempe ham. Barnet kan spille ulike simmer, hver med sine unike detektivkvaliteter, og dermed bygge opp et drømmelag.
Anmeldelse:Toy Story Mania
Anmeldelse:Disney Sing It: Pop Hits
Anmeldelse:Mario & Sonic at the Olympic Winter Games
Anmeldelse:G-Force
Anmeldelse:Kirby Super Star Ultra
Anmeldelse:Wizards of Waverly Place
I praksis skal dette drømmelaget drive alle former for detektivarbeid - se etter fotavtrykk, finne ledetråder, hacke seg inn på datamaskiner og snakke med mennesker i byen.
Man kan også dra til andre steder, for eksempel sette seg i et fly og reise til øde templer og ta med seg gjenstander til å pynte byen med. Litt av den estetiske biten fra de klassiske simsspillene er altså med.
Ellers er det lite som minner om de tradisjonelle simuleringsspillene, bortsett fra den merkelige talemåten til simmene. Heldigvis er det tekstet på norsk, for dette språket tror jeg ingen forstår.
Det er en forutsetning at barna kan lese godt, for det er mange beskjeder underveis. Uansett er dette et spill for litt større barn, for det blir etter hvert ganske komplisert.
Dette er stimuli for pannebrasken, uten at det blir altfor «korrekt». Og det er spennende uten å være voldelig eller skummelt. Det er et stort pluss i seg selv.
PS: Spillet er også ute i egen versjon til Nintendo DS.